HMS informasjon

Tryggere arbeidshverdag for brannforebyggere
På slutten av 1700-tallet ble koblingen mellom soteksponering og testikkelkreft oppdaget, som var den første yrkesmessige koblingen til kreft. Men det var først i andre halvdel av 1900-tallet at arbeidsmiljøet og helse begynte å bli systematisk dokumentert. De siste ti årene har studiene intensivert og forskningsresultatene er klare: Brannforebyggere har økt risiko for kreft i blære, lever, lunge, tykktarm og spiserør, samt økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Brannforebyggerens arbeid innebærer eksponering for flere ulike risikofaktorer. De utsettes for karbonpartikler, polyaromatiske hydrokarboner (PAH), metaller og metalloider, forbrenningsgasser og støv, men også løsemidler og til dels asbest. Brannforebyggere arbeider også i høyden, noe som betyr fare for alvorlige fallulykker. Risikoen for fall øker i forbindelse med alenearbeid og tidspress, to faktorer som er vanlig i bransjen.

Medlemmene i Feiermesternes Landsforening ønsker å sette fokus på å forebygge skader og sykdom på grunn av valg av yrke. Det krever holdningsarbeid og økt fokus på å forbedre arbeidsmiljøet for brannforebyggere i Norge. FLF har inngått et samarbeid med Brannmenn mot kreft.

Ved å sikre oppdatert og riktig personlig verneutstyr (PVU), bruke nytt feieutstyr (undertrykksfeiing eller stavfeiing) og risikovurdere arbeidet i høyden kan brannforebyggere minimere eksponeringen for sot og risikoen for fallulykker. I tillegg kan for eksempel opplæring i arbeidstiden, gode ledere, redusert stress, bedre bedriftshelsetjeneste og annen innsats gi brannforebyggere det trygge arbeidsmiljøet de fortjener.

Målet er at alle brannforebyggere skal ha det trygt og sikkert på jobb.

Videoen om preventive tiltak er laget i samarbeid mellom Brannmenn mot kreft, Fagforbundet, Delta, Feiermesternes Landsforening og Rogaland brann og redning.

Helsehjelp: Sunt arbeidsliv
Helsehjelp er et begrep som ofte omfatter fysisk aktivitet, et passende kosthold, redusert stress, gode sovevaner, redusert alkoholinntak og unngå røyking, snus og rusmidler.

Dårlige matvaner og fysisk aktivitet er knyttet til halvparten av de ti største risikofaktorene for dårlig helse og for tidlig død, spesielt hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.
De samfunnsmessige kostnadene ved fedme alene er beregnet til rundt 40 milliarder norske kroner per år i Norge. Kostnadene knyttet til tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet er trolig på over 17 milliarder kroner per år.

Forskning viser at det er en positiv sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet og sunne hjernefunksjoner. Fysisk aktivitet kan for eksempel påvirke hukommelse og konsentrasjon og beskytte mot depresjon og demens. Forskning har også vist at treningsprogram utført i arbeidstiden har ført til reduksjon av for eksempel nakke- og ryggsmerter for flere ulike yrkesgrupper.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for:
– for tidlig død, uansett grunn
– hjerte- og karsykdommer, som høyt blodtrykk, angina, hjerteinfarkt, hjerneslag
– metabolske sykdommer, som diabetes type 2, overvekt, metabolsk syndrom
– kreft, som tykktarm og brystkreft
– fall og brudd, som hoftebrudd
– psykiske lidelser, som demens, depresjon

Folkehelseinstituttet, FHI, anbefaler i likhet med WHO at alle voksne er fysisk aktive i minst 150 minutter per uke. Eksempler på fysisk aktivitet kan være en 30-minutters rask spasertur fem ganger i uken. Er treningen mer intens, som for eksempel løping, er anbefalingen 20-30 minutters trening, tre dager i uken. Muskelstyrkende fysisk aktivitet, som styrketrening, bør også utføres minst to ganger i uken for de fleste av kroppens store muskelgrupper.

De fleste brannvesen og private virksomheter som har brannforebyggere ansatt har innført obligatorisk trening i arbeidstiden. Dette har gitt gode resultater i form av mindre sykefravær og arbeidsplasser med gladere og mer positive medarbeidere. En brannforebygger som føler seg sunn og komfortabel på jobb vil også utføre jobben både bedre og sikrere.

Akkurat som fysisk aktivitet har kostholdet du spiser i mange tilfeller en avgjørende betydning. Sunne matvaner kjennetegnes ved at størstedelen av maten kommer fra vegetabilsk, fiberrik og næringsrik mat. Matvarer som gir oss mye næringsstoffer og som bidrar til å redusere risikoen for dårlig helse er for eksempel grønnsaker, belgfrukter, frukt, nøtter, fisk, vegetabilske oljer og matvarer med fullkorn.

Vi må spise mer av disse matvarene for å forbedre folkehelsen:
– Spis mer frukt og grønt – gjerne minst 500 gram om dagen
– Spis sjømat – gjerne 2-3 ganger i uken
– Bytt til hele korn når du spiser brød, frokostblandinger, gryn, pasta og ris
– Bytt til sunt fett – velg for eksempel rapsolje eller olivenolje
– Bytt til magre meieriprodukter – gjerne usøtet og tilsatt vitamin D.
– Spis mindre rødt kjøtt og charcuterie (spekemat) – gjerne mindre enn 500 gram per uke
– Spis mindre salt – men bruk salt med jod

Metode for undertrykksfeiing
Arbeidssikkerfeiing betyr redusert risiko for eksponering for sot- og fallulykker. Den såkalte stavfeiemetodikken muliggjør en arbeidsmetode der feiingen utføres fra bunnen av ildstedet, ved hjelp av undertrykk.

I motsetning til tradisjonell feiing brukes det roterende stenger, støvsugere med sterk filtrering og omfattende dekning av feieobjektet. På denne måten er brannforebygger beskyttet mot sotet og arbeid på taket kan minimeres. Enkelt forklart så kan undertrykksfeiing utføres ved hjelp av følgende trinn:

Del 1: Forarbeid

– Kontroll av fyringsanlegget, hva som skal feies og eventuelle tidligere anmerkninger
– Lossing av verktøy og annet utstyr fra kjøretøy
– Transport til inngang, samtaler med kunden, oppsøking ildsted
– Tildekking av gulvplass foran og rundt feieobjektet
– Tildekking av feieobjekt og kobling for å kunne rense røykanaler på en god måte
– Mulig dekning av veggflate rundt feieobjektet
– Eventuell stans av ventilasjon eller på annen måte redusere eventuelt undertrykk i bygget

Trinn 2: Implementering

– Feiing av peis, røykrør og skorstein ved hjelp av undertrykk og roterende stenger
– Innsamling av sot

Del 3: Etterarbeid

– Pakninger fjernes
– Rengjøring rundt ildsted
– Tilbakestill eventuelle spjeld
– Tilbakestill ventilasjonsanlegg
– Kontrollere trekk ved måling eller på annen måte verifisere at systemet fungerer
– Tilbakemelding i eier
– Tørking/lett vask av verktøy
– Lasting inn i kjøretøy

Feieutstyr for undertrykksfeiing
I motsetning til tradisjonell feiing, krever stanvfeiemetodikken flere verktøy og mer omfattende utstyr.

Eksempler på grunnleggende utstyr og materialer:

  • Smale stenger (8 mm): For små kanaler som har flere bend og ikke har mye hardt belegg, f.eks røykrør med diameter fra 130 mm og nedover, sidekanaler på kakkelovn, små rør på kjele. Tilgjengelig som hel og halv stang.
  • Middels tykke stenger (10-12 mm): For feiing av vanlige røykrør med løst og hardt belegg. For eksempel: 140 x 140 mm, 140 x 270 mm, 270 x 270 mm røykrør i normal høyde, runde kanaler med diameter 150-300 mm, åpne kjøkkenhetter og større rør i sotende gjenstander. Tilgjengelig som hel og halv stang.
  • Tykkere stenger (15-22 mm): Brukes der det er behov for stabilitet i kanalen og hvis plass tillater det, for eksempel større røykrør for større sentralvarmekjeler. Tilgjengelig som hel og halv stang.
  • Rensehoder og børster. Både mykere og hardere materialer. Tilpasset situasjonen. Det finnes et bredt utvalg av hoder og børster tilpasset alt fra små kanaler med mindre belegg, kanaler som endrer form til en viss grad, til kanaler med hardt belegg som tjære.
  • Skrujern. Momentdrevet, trinnløs og trådløs. Mulighet til å operere både mot og med klokken.
  • Stikkhåndtak. For å unngå rotasjon fra skrutrekkeren.
  • Skorsteinskamera. For inspeksjon og kontroll.
  • Sotsuger. For å skape undertrykk i røykrøret. Støvsuger med sterk filtrering for å minimere eksponering av de små sotpartiklene. Gjerne både HEPA-filtrering, forfilter og sotpose.
  • Dekkemateriale: for røykrør, sotluke, koblingskanal, komfyr og lignende (teppe/klut, skumgummi, tape)
  • Dekkemateriale: for gulv og vegger (teppe / klut)
  • Magneter: For å holde dekselmaterialet på plass.
  • Oppbevaringsposer. For å minimere spredning av sotpartikler, må stenger, tepper, kluter og annet utstyr holdes adskilt og oppbevares i tettsittende poser.

Personlig verneutstyr (PVU)
Personlig verneutstyr er utstyr som den enkelte ansatte eier og skal bruke for beskyttelse mot kjemiske, fysiske eller biologiske farer. I mange tilfeller kan personlig verneutstyr forhindre en arbeidsulykke eller dempe effektene.
Ettersom brannforebyggere utsettes for en rekke partikler og kjemikalier i sitt daglige arbeid, er behovet for personlig verneutstyr stort.

For å minimere eksponeringen kan du for eksempel bruke følgende:

– Beskyttende og smussavvisende klær (tettvevd)
– Bukser med knebeskyttere
– Sko med vernetupp
– Pustemaske: helst hel- eller halvmaske med overtrykk (for feiing i fyrrom eller innvendig i store anlegg bør sikrere åndedrettsvern vurderes)
– Tettsittende vernebriller
– Hørselvern eller ørepropper
– Beskyttende håndkrem
– Engangs vinylhansker
– Dekselhanske i skinn
– Våtservietter for rask sotfjerning

Arbeidsgiver er ansvarlig for det personlige verneutstyret. Arbeidsgiver skal sikre at PVU fungerer og at det vedlikeholdes og repareres, slik at det er trygt å bruke. Det er også viktig at alle på arbeidsplassen vet hvilke risikoer utstyret beskytter mot og hvordan det skal brukes. Du kan lese mer om krav til PVU på arbeidstilsynet sine hjemmesider: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/personlig-verneutstyr/

Gi støtte til kreftforebyggende arbeid
Risiko for utvikling av kreft er like stor i brannforebyggeryrket som i brannmannsyrket. Brannmenn mot kreft og FLF samarbeider om å opplyse om kreftforebyggende tiltak, og gi støtte til de som blir rammet av yrkesrelatert kreft. For å hindre kreftrisiko blant brannforebyggere skal det arbeides med risikoreduserende tiltak og gode holdninger. Brannmenn mot Kreft ble startet som egen frivillig organisasjon i 2014 etter et vellykket internasjonalt seminar om våren dette året. Foreningen har et styre på 6 personer og i tillegg undertegnede som drifter kontoret. Der er ingen ansatte. FLF og BMK har inngått formelt samarbeid og vi oppfordrer alle brannforebyggere i Norge og være medlem hos BMK.

Bli medlem her: https://brannmennmotkreft.no/stott-oss/

Mer relevant informasjon og Rapporter og veiledninger:
– Publisering av Sikkerhetshåndboken
– Publisering av FLF bransjestandarder
https://www.kreftregisteret.no/
https://stami.no/
– Forskning: https://www.sverigessotare.se/arbetsmiljo/
– Krav til fysisk arbeidsmiljø på brannstasjoner: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/byggesak/veiledning-til-dokumentasjonskrav-ved-soknad-om-arbeidstilsynets-samtykke/krav-til-fysisk-arbeidsmiljo-i-brannstasjonar/
https://www.sverigessotare.se/
https://brannmennmotkreft.no/

En del av innholdet er skrevet i samarbeid med våre svenske kolleger i Svenska skorstensfejarmästarnas riksförbund (SSR) og basert på den kunnskap og erfaringsdeling vi har i Nordisk og Europeisk samarbeid mellom foreningene.

 

 

Annonse
Annonse